Om å kutte ut vennskap og relasjoner

Heidi tok for et par dager siden opp på bloggen sin Erkjennelser, opp tanken som kanskje gjør seg gjeldende i flere hoder, i hvert fall også i mitt; vil den eller den personen på gaten være en som kunne vært vår venn? Jeg skrev at vi ofte kan ha nok med å finne ut hvem som skal være våre venner i andre sammenhenger. En del av oss har krester vi henger i. Vi vandrer jo på steder der vi har felles interesser med andre i ulike sammenhenger, om det så er en idrettsklubb,  politisk nettverk eller annet. Bare der kan det være folk vi må velge å være med, og ikke være med.

Noen av våre venner får vi forhåpentligvis utbytte av å være med. De gir oss energi. Andre igjen tapper oss for energi. Årsakene til “bruddene” kan være så mange, de kan ha fakter vi misliker sterkt, avvikende meninger eller noe annet ved seg som vi reagerer negativt på.Vi føler i hvert fall at det er best å ikke ha kontakt med dem.

På Heidis blogg skrev jeg derfor følgende:

Bøker for en stund

For et par dager siden var jeg i byn og brukte gavekort på bøker. Da fikk jeg med meg disse tre bøkene: 

For en teknologinerd som meg er det jo ikke noe særlig rart at Steve Jobs sin bok ble valgt ut. Dette er mannen bak selskapet som har rast fremover de siste årene: Apple – selskapet som står bak iphone, ipad og macer. Apple har kanskje noen av de mest hardcore fansene i verden (kan sees mer om her. Adgang på eget ansvar). Det kan være interresant å få en innsikt i hvordan de har fått til dette. Det det levnes liten tvil om er i hvert fall at avdøde Jobs har en stor del av æren for suksessen. Jeg kjøpte den engelske utgaven jeg. Sparte tross alt 150 kroner på det (jupp).

Fullkommen farskjærlighet

Jeg tenker at jeg innleder det nye året med noe oppbyggende – som jo flere kan trenge av ulike årsaker. Vi kan vel streng tatt alltid trenge det, selv når vi har det godt.  Og hva er vel mer betydningsfullt da, enn et kjærlighetsbrev fra Gud? For meg er det godt å høre og lese de ordene Bibelen sier om Gud og min relasjon til han..det er åndelig mat som jeg vil spise med takknemlighet og undring.

 

 

Teksten finner du under:

Min vei fører meg vekk fra en annen

Jeg tror at mennesker blir født med en viss personlighet. Biologien har vist oss at menneskene absolutt ikke er “blanke ark” når vi blir født, slik man gjerne tidligere sa. Vi har allerede personlighetstrekk, egenskaper og evner ved oss fra vi er små av. Jeg tror derfor at jeg hadde beholdt noe av min…la oss si, essens, om jeg hadde blitt født et helt annet sted og hatt helt annen familie eller venner. Men selvsagt hadde jeg utviklet andre sider ved meg selv..dèt mener jeg er åpenbart.

Jeg må innrømme at jeg ofte funderer på hvordan det hadde vært om jeg bodde andre steder. Jeg må også erkjenne at jeg ser på det “snevert”. Jeg tenker gjerne bare på andre steder her i Bergen. Det fascinerer meg hvor fundamentalt annerledes livet mitt kunne ha vært om jeg bodde et annet sted i samme by!

Med de rette vennene og oppveksten kunne jeg ha utviklet de evnene jeg vet jeg har, som jeg av ulike grunner ikke har foredlet. Jeg kunne ha vært en skuespiller. Jeg kunne ha vært en snobb – forenklet sagt. Jeg kunne kanskje ha vært en mye mer utadvendt person. Jeg kunne hatt venner som stimulerte sider av meg selv som nå virker ganske fjerne. Jeg kunne ha bodd i et stort hus som luktet tre og sigarettlukt – ikke at jeg sier at sigarettlukt er vakkert, men jeg bare sier at jeg kunne det. Jeg kunne vært sammen med….en jente som hadde passet så utrolig godt med meg, men som jeg ikke kjenner nå naturligvis, fordi hun ble oppvokst i et annet nabolag.

Vi er fascinerende vi mennesker, hvordan vi stadig utvikler oss og alle de sidene vi har og kan utvikle. Eller la være – det er ingen predestinert vei for oss, mener jeg.

Jo lengre livet vårt varer, utelukker vi noen veier når vi tar de veiene vi tar. Det er litt …skremmende å tenke på, dèt. Det er fristende å tro på at en dermed lever flere liv, men det tror jeg ikke på (selv om jeg ikke kan vite). Jeg tror på ett liv – og det understreker jo viktigheten av valgene jeg tar. Det er også en litt mektig følelse.. Når jeg tenker på dèt, har jeg to valg forenklet sagt. Jeg kan angre bittert på feile valg, eller glede meg over de gode og forbedre mine negative sider Det er en stadig øvelse å gjøre sistnevnte.

Jeg vil gjerne høre deres tanker om det jeg har skrevet. Det er sikkert noen som har fantasert litt over hvordan livet kunne ha vært, eller vært fascinert over de “tilfeldighetene” eller feile/riktige valgene på bestemte tider som har gjort ditt liv til hva det er i dag – eller som KAN gjøre det bedre. Det skal du ikke ta for gitt, synes jeg =)

Et pussig takknemlighetsøyeblikk

Da jeg stod på jobben i dag å spikret lerret til bilder, tenkte jeg på hva sjefen hadde sagt i dag. Siden jeg sa at jeg skal på et kurs på mandag og tirsdag, og at det derfor passet dårlig å jobbe på kveldene slik jeg har gjort denne uken, så fikk jeg lov å bytte med annen. Neste uke blir det derfor vanlig arbeidstid.

Sjefen la til at vi fikk se på hva som skjer uken etter det igjen i forhold til arbeidstid.

Jeg tenkte som sagt på dette da jeg jobbet i dag. Jeg tenkte på at en tidligere arbeidstid ville være godt for det sosiale livet, mens en senere arbeidstid ville passe godt for et b-menneske som jeg tross alt er. Det slo meg at uansett hvordan arbeidstiden ville ende opp fremover, så ville det uansett være en gave.

En gave fordi tidene på hver sine måter ville gi meg ulike muligheter.

Jeg smilte, og fortsatte å jobbe.

“Interessante” og “uinterresante” mennesker

For noen dager siden var jeg innom kinoen i sentrum og skulle bestille noen billetter. Fyren som satt bak luken var en jeg gikk på Norges Kreative Fagskole med i fjor. Ikke aner jeg om han husket meg, og ikke aner jeg hva han den gangen gikk på. Men jeg husket at han hadde sagt noe på første skoledag andre året – jeg reagerte på det den gangen, og jeg angrer i grunn litt på at jeg ikke sa han imot.

Det han sa var at man kunne fort merke på et menneske om de var interresante eller ikke. Jeg husker ikke helt hvorfor han sa det, men jeg mener det var fordi vi kom inn på hvem vi kjente på skolen, og det å bli kjent med nye.

Jeg synes at en slik holdning, altså at noen mennesker er “interessante” og andre er “uinterresante” er en banal rangering av folk. Selv mener og tror jeg at alle mennesker er interessante egentlig. Jeg kan gå med på at ikke alle mennesker har sett sitt eget potensiale, og dermed kan virke endimensjonale. Eller at de har liten selvinnsikt i hvordan de er rundt andre, og dermed kan bli grusomt irriterende.

Men jeg mener at alle har noe interessant ved seg. De må bare se det selv.

De som rangerer på en slik måte må ha lav selvtillit, antar jeg.

“Nytt” innlegg på Ex Nihilo

For de som ikke har fått det med seg; jeg har lagt ut et nytt innlegg på Ex Nihilo-bloggen om afrikansk ateist som ønsker misjonærer velkommen til Afrika. Verdt å få med seg hans innlegg, selv om det ikke er en helt fersk nyhet.

Ateist: – Afrika trenger Gud

Potensielle fallgruver for Apple fremover

Apple-gründer Steve Jobs er nå død. Det er vemodig for oss som har fulgt med Apple! Han var en visjonær og karismatisk mann. Noen dømmer nå Apple nærmest nord eller ned (mye for å være tabloide?), men det tror jeg altså ikke noe på. Apple er kommet for å bli, og jeg tror at de bare vil vokse seg enda større i årene fremover.

Jeg ser imidlertid noen momenter ved Apple som kan ødelegge for dem. Selv om det finnes flere gode ting med Apple (jeg har selv en imac som jeg digger) blant annet kvalitet, en viss miljøvennlighet og (hittil) en stor sikkerhet, så er det også noen strategier selskapet har foretatt seg som jeg er skeptisk til.

En viktig beskjed

Jeg vil egentlig bare si at jeg er lei meg for at jeg ikke var mer tydelig på hvor jeg stod moralsk i flere innlegg på den forrige bloggen. Jeg vil også si – dere får tro på det eller ikke – at jeg er glad i mennesker generelt sett og også nysjerrig på alle mulige “type” mennesker. Jeg ønsker alle, også de jeg er dypt uenig med, det aller beste. Jeg synes at det er viktig å få formidlet og understreket og det kan i grunn ikke sies nok heller.  Jeg har stor respekt for de bloggerne som får delt sine budskap og sitt syn på samfunnet på en måte som er positiv og konstruktiv (Eksempler på dem er Predikeren og Autonom). Der har mange, ikke minst meg selv, mye å lære. Jeg setter pris på dere som leser bloggen min.

Bøker versus filmer?

Bloggeren R.H Culp undrer seg over om filmer basert på bøker ødelegger for folks vilje til å faktisk lese bøkene. Ikke bare kan det føre til en fattig bok-kultur, mener han, men siden filmer prioriterer deler av historien får man heller ikke de rike verdenene beskrevet i flere skjønnlittære verk.

Det kan godt hende at han har et poeng. Jeg bare tenker på meg selv: siden jeg har sett Ringenes Herre tenker jeg at jeg ønsker å lese bøkene, men at det på samme tid ikke haster.  Da kan det etterhvert ta sin tid – gjerne et helt liv.

Så er det også noe med at når jeg leser en god historie så danner jeg mine egne figurer og bilder i hodet – og det er noe småbittert at de bildene ikke harmonerer med hva filmene viser. Det er også det fine med bøker, at min fantasi får bryne seg på dem.

På den annen side har jeg en bok av Tolkien som heter Silmarillion – en bok som er så tung og innviklet at det hadde føltes som en gave om den ble forenklet i en film (om mulig). For jeg ønsker virkelig å forstå den, men den krever gjerne litt vel mye av meg. Ja, bøker krever konsentrasjon og tid – og kan dermed foredle konsentrasjonsevnen og roen, men grensen går et sted for meg også…

Men om gode filmer basert på bøker kan få flere til å lese dem? Godt mulig. Det er ikke få (spesielt jenter) jeg kjenner som leser Harry Potter-bøkene, og det er jo mulig at det skyldes filmsuksessen.

Har dere noen tanker om dette?