Respekt!

Dette er riktignok ikke lenger en nyhet men jeg synes virkelig at det er verdt å kommentere. Friidrettsutøveren Christina Vukicevic har takket nei gjentatte ganger til til å kaste klærne for flere manneblader.

Til Dagbladet sier hun:

“Jeg har får forespørsler om det mange ganger. Jeg forstår ikke behovet til jenter som vil stille opp i FHM og Mann og sånn. Mann har faktisk spurt meg fire ganger, og sist kom det en forespørsel fra Alfa. De skjønner tydeligvis ikke at jeg ikke er sånn.

Jeg har alltid vært veldig klar på hva jeg vil stille opp på. Hvis folk vil snakke om idretten, så stiller jeg selvfølgelig opp på det – det er jo det jeg lever av. Men jeg har aldri hatt behov for å vise meg fram på noen måte.”

I en tid der det virker som en selvfølge for kjendiskvinner at de skal stille opp på slike bilder (hvor mange takker nei egentlig? ikke mange virker det som), er det forfriskende at vakre Vukicevic takker konsekvent nei. At hun har beina godt plantet på jorden og kjenner sine grenser synes jeg er et sunnhetstegn.

Som sagt: Respekt!

Om rituell omskjæring av guttebarn

Det var jo bare et tidsspørsmål før jeg kastet meg inn i en samfunnsdebatt igjen. Sjekk ut innlegget mitt på Verdidebatt:

La jøder og andre få omskjære sine sønner 

Forøvrig ønsker jeg alle en god sommer!

Pernilla Karlsson – När Jag Blundar

Nå er det absolutt ikke sikkert jeg gidder å følge med på Melodi Grand Prix, men for meg er det åpenbart hvilken låt som burde vinne. Nemlig denne fine sangen her fra Finnland. (nå snakker vi ikke om hvilke låter som mest sannsynlig kommer til å vinne, for det er bare deprimerende).

Eg er ein gjest i verda

Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bli typen som likte salmemusikk. Men folk endrer seg tydeligvis. En salme som denne her understreker et viktig poeng: Vi er bare på jorden en liten stund. Livet er kort. Vi er gjester og skal et annet sted – til familiemedlemmer vi har mistet. Det kan være en trøst når ting ikke føles så lett.

Eg er ein gjest i verda,
på reis som framand her.
Den trøyst eg har på ferda:
Min heim i himlen er.
Langt bort om tiders strand
der strålar livsens land.
Eg er ein gjest i verda,
min heim i himlen er.

Der har eg mine kjære,
der skal me møtast att
og evig saman vere
en dag forutan natt.
Der er min Frelsar god,
som flyta let sitt blod.
Eg er ein gjest i verda,
min heim i himlen er.

Der finst ei gråt og kvida,
der finst ei sorg og nød,
der slepp mitt hjarta lida,
der finst ei synd og død.
Der vert eg evig fri
og himlens gleda mi.
Eg er ein gjest i verda,
min heim i himlen er.

Dit augo titt eg vender,
i lengting hjarta skjelv,
er ser dei fagre strender
ved livsens klåre elv.
Han snart vil sende bud
og henta heim si brud.
Eg er ein gjest i verda,
min heim i himlen er.

Om Steve Jobs og Apple

For noen poster siden skrev jeg om tre bøker jeg hadde skaffet meg. En av dem var om Steve Jobs. Boken var feit – akkurat så feit at jeg nesten ikke orket å lese hele. Men det gjorde jeg. Det er mye som kunne vært sagt men det orker jeg ikke. Istedet skriver jeg bare om de hovedpoengene jeg fikk ut av boken.

Først og fremst: la det ikke herske noen tvil om at avdøde Jobs brant lidenskapelig for jobben sin. Hans tro på enkelhet og renhet både i design og i hardware er for meg virkelig inspirerende. Hans tro på enhet i Apples produkter, som imac, macbooken, iphone og ipad er for meg fascinerende og noe flere teknologiske selskap burde strebe etter. Apple er i en klasse for seg selv på dette feltet, og derfor tenkte jeg etter boken at min neste mobiltelefon skal være en iphone, og hvis jeg skal få meg et nytt nettbrett i fremtiden så skal det være en ipad. Og jeg kommer til å sverge til mac i mange år fremover.

På tross av at Jobs var en mann som dyrket enkelhet og renhet i produktene sine og i teorien i sitt åndelige liv (zen-buddhisme), så var han ikke kjent som en enkel person. Det var ikke lett for ansatte å vite hvor de hadde ham, og han kunne være litt av en tyrann som leder. Mynten har to sider. Det er klart at han fikk utrettet mye i Apple nettopp fordi han forventet så mye fra de som jobbet der. Men han virket ikke å oppnå det han søkte etter i zen-buddhismen – den indre roen. Jeg håper at han lever videre i en bedre verden hinsides vår.

Det jeg i hvert fall vet er at han skapte et selskap, med produkter, operativsystem og programmer som har revolusjonert musikkbransjen (ipod og itunes), håndholdt og tele-bransjen (iphone og ipad) og pc-bransjen (Apple OS og nydelige imac-maskiner).

Det vil alltid være de som misliker Apple fordi de hater lukkede system og mindre “frihet”, siden deres operativsystem både på mac og ipad/iphone kun kan brukes på nettopp mac/ipad/iphone, mens android og windows kan brukes på ulike telefoner og pceer.

Selv tilhører jeg en av de som liker bedre brukervennligheten, sikkerheten, enheten og designen i de gjennomførte Apple-produktene. Jobs var virkelig en fascinerende type som bidro med mye innenfor det teknologiske den tiden han var på jorden.

PS: En artig liten tilleggopplysning om Jobs var at han var så sterkt opptatt av design og detaljer at han kunne diskutere med konen in i mange uker om f.eks et bestemt møbel passet inn i huset deres før han bestemte  seg for å kjøpe, eller ikke kjøpe det. Steve Jobs hadde få møbler.

Mennesket er ingenting uten Gud

I det siste har jeg tenkt på noe som står klart for meg. En viktig sannhet. Nemlig at i meg selv så er jeg tomhet. Ingenting. Jeg behøver kjærlighet (Gud). Jeg behøver Gud.

Det er vanlig i dag å se på kjærlighet som litt forskjellig – lidenskap for eksempel. Og Gud som noe abstrakt. Men skal vi ta Bibelen på alvor så sier den at Gud er kjærlighetens kilde, og ikke bare kilden men han ER kjærligheten. Så når vi snakker om kjærligheten kan vi likegodt si “Gud”. Når jeg viser deg kjærlighet viser jeg deg med andre ord Gud. Jeg gir deg en smak av Gud. Du gir meg en smak av Gud tilbake.

I meg selv er det naturlig å ikke gjøre det, men trakte etter det som forer mitt ego. Men ved at jeg forplikter meg som din venn, ektefelle eller som familiemedlem, og gjør gode ting for deg, så uttrykker jeg: Gud.

For kjærligheten er Gud. Og uten Ham er vi ingenting, og våre liv er meningsløse.

Om å kutte ut vennskap og relasjoner

Heidi tok for et par dager siden opp på bloggen sin Erkjennelser, opp tanken som kanskje gjør seg gjeldende i flere hoder, i hvert fall også i mitt; vil den eller den personen på gaten være en som kunne vært vår venn? Jeg skrev at vi ofte kan ha nok med å finne ut hvem som skal være våre venner i andre sammenhenger. En del av oss har krester vi henger i. Vi vandrer jo på steder der vi har felles interesser med andre i ulike sammenhenger, om det så er en idrettsklubb,  politisk nettverk eller annet. Bare der kan det være folk vi må velge å være med, og ikke være med.

Noen av våre venner får vi forhåpentligvis utbytte av å være med. De gir oss energi. Andre igjen tapper oss for energi. Årsakene til “bruddene” kan være så mange, de kan ha fakter vi misliker sterkt, avvikende meninger eller noe annet ved seg som vi reagerer negativt på.Vi føler i hvert fall at det er best å ikke ha kontakt med dem.

På Heidis blogg skrev jeg derfor følgende: